Historie

 Skytterlaget i Vikene

 

Stiftelse av Vikene salongskytterlag  

På et møte på Sareptha i Vikene den 10. april 1921 ble det stiftet et salongskytterlag.  Det var fremmøtt 33 personer, som alle tegnet seg som medlemmer.  Det ble valgt et styre på fem medlemmer som besto av:  Kristian Stene, Karl Gabrielsen, Ingvald Andersen, Kristian Gabrielsen og Henrik Nilsen.  På møtet ble det besluttet at kontingentet skulle være kr 3 pr. år.  Styret ble bemyndiget til å gå til innkjøp av to rifler for lagets regning.

Formålet med skytterlaget

Skytterlaget hadde vedtekter, og § 1 (formålsparagrafen) lyder slik:

«Lagets formaal er i samarbeid med det frivillige skyttervesen at fremme lysten, og ferdigheten i rifleskyting og andet dermed beslægtet idret.  Det settes op mest mulig skyteøvelser i forbindelse med premieskytinger.»

Parsell til skytebane

Salongskytterlaget ervervet en fjellgrunn til skytebane i 1926.  Det var Anton Pettersen (1881 – 1967) som vederlagsfritt overdro en parsell til skytterlaget.  Sitat fra grunnboken, gnr. 85, bnr 30:

«Skylddelingsforretning avholdt 10. tinglyst 25. september 1926 hvorved en til Vikene salongskytterlag angivelig solgt parsell «Skytterbanen» kalt er fraskilt d. e. med en skyld av 1 øre der ikke fratrekkes hovedbølets skyld. Bnr. 51 blad E reg. fol. 2107»

Virksomheten før 1940

Fra 1921 til annen verdenskrig i 1940 var det skyting med salongrifle på arealet som skytterlaget var blitt eier av.  På generalforsamling på Sarepta 30.12.1938 ble det bestemt å anskaffe to nye rifler, Kongsberg – modell.  Disse ble kjøpt for kr 80 pr. stykk.  De fem krigsårene satte en stopper for all skyteaktivitet.  Alle geværene måtte innleveres til nasimyndighetene.

Oppføring av Skytterhuset

I 1945 ble skytterlaget gjenopprettet.  Riflene måtte innleveres i 1940, og de ble ikke levert tilbake  etter krigens slutt.  Tyskerne hadde satt spor etter seg også i Vikeneområdet.  På Hankø sto det brakker som tyskerne hadde bygd, og de ble revet etter krigen.  Men en av brakkene, som sto på Juhltoppen, fikk skytterlaget i Vikene, og den ble flyttet fra Hankø til Vikene i 1946.  Laget betalte kr 500 for brakka med innbo.  Brakka ble tatt forsiktig ned for deretter å bli fraktet over Hankøsund til Vikene.  Odd Meidel, som var fastboende på Hankø, kjørte materialene med hest og slede over isen på Hankøsund.  Brakka ble satt opp igjen på skytterlagets grunn i 1946.  Oppbyggingen av skytterhuset skjedde på dugnad av folk fra Vikene.  Lørdag 23. mars 1946 ble det avholdt innvielsesfest med middag på Skytterhuset.

Nye våpen og nytt navn på skytterlaget

Skytterlaget hadde kjøpt inn fire miniatyrrifler, som skytterne fikk bruke under trening og i konkurranser.  Miniatyrriflene var meget tunge med tykt løp.  Det var to rifler av finsk fabrikat og to av dansk fabrikat.  Siktene var med hullkorn og diopter.  Ved standplass sto en kikkert som skytterne kunne bruke for å se hvor skuddene satt i skiven.  Medlemmene som skjøt, betalte for skudd og skiver, men bruk av geværene var gratis.  Amunisjonen til riflene var long rifle kaliber 22. Overgangen fra salongrifler til miniatyrrifler førte til at skytterlaget fikk nytt navn.  Vikene salongskytterlag fikk navnet Vikene miniatyrskytterlag.

Inne i skytterhuset ble det anlagt en skytebane på 15 meter.  Der var det skytetrening hver tirsdag fra sent på høsten til ut på våren.  Hver skytter skjøt 30 skudd på seks ulike skiver, og hver skive hadde fem like store blinker.  Blinken var størst på skive 1 og minst på skive 6.  Det var forskjellige konkurranser med premiering.  Etter avslutningen av skytesesongen om våren var det premieutdeling og fest med middag på skytterhuset.

Ny parsell og uteskytebane

I 1946 fikk Salongskytterlaget en ny parsell, gnr. 85, bnr. 84. Dermed kunne Skytterlaget anlegge en utendørs skytebane på 50 meter.  Det var atter en gang Anton Pettersen som overdro vederlagsfritt  en parsell til Vikene Salongskytterlag.  Sitat fra grunnboken, gnr. 85, bnr. 30:

«Skylddelingsforretning avholdt 13. juni 1946, hvorved en parsell «Skytterbanen II» er fraskilt d. e. med en skyld av 1 øre uten fradrag i hovedbølets skyld.  Bnr. 84».

Det ble så anlagt en utendørs skytebane på 50 meter.  Det ble bygget en overbygd standplass med  gulv, vegger og tak øst for skytterhuset.  Det ble skutt i østlig retning på skivestativer med sikker bakgrunn.  Kulebanen gikk i ca. tre/fire meters høyde tvers over veien opp til skytterhuset.

Hver høst fra 1949 til 1958 var det skyting på utebanen.  Den gjeveste premien var en vandrepremie som var satt opp av ingeniør Hans Kjær i 1949.  Vandrepremien hadde Kjær tatt i seiling, og det var et ovalt sølvfat som veide 1,5 kg med en bred sølvbård rundt.  Ingeniør Hans Kjær var fra Fredrikstad.  Han eide på den tiden Eriksholmen i Hankøsund, der han hadde sitt landsted.  Hans Kjær er kjent fra trelastindustrien i Fredrikstad, og han er kjent som en dyktig seiler.

Konkurransen på 50 meter om høsten i 1949 ble det skutt helmatch, som var 40 skudd i tre stillinger.  Skivene var like for hver av stillingene, liggende, knestående og stående.  Etter 1950 ble det skutt halvmatch, som er 20 skudd i tre stillinger.  For å få vandrepremien til odel og eie måtte den vinnes tre ganger.

Det fremkommer en inskripsjon under bunnen på sølvfatet, der det fremkommer hvem som fikk napp i vandrepremien de respektive årene fra 1949 til 1958.

Ingeniør Kjær’s vandrepremie

1949Bjarne Andersen

1950Ole Haugland

1951Norman Hauge

1952Norman Hauge

1953Sigmund Hovland

1954Ole Haugland

1955Kåre Hovland

1956Kåre Hovland

1957Sigmund Hovland

1958Sigmund Hovland

I 1958 var det fire skyttere som hadde to «napp» i vandrepremien. Den ble da vunnet av Sigmund Hovland til «odel og eie».

Bilde av sølvfatet

Skytterlaget nedlegges

De fire miniatyrgeværene ble solgt, og det ble i stedet kjøpt inn luftgevær.  Skyting fortsatte med luftgevær innendørs på 15 meter om vinteren.  Etter hvert ble det liten oppslutning med denne aktiviteten, og dermed ble Vikene Miniatyrskytterlag nedlagt.

Skytterhuset ble grendehus

Skytterlagets eiendom ble overtatt av Vikene vel. Skytterhuset ble grendehus for Vikene, som strekker seg fra Fjellberg i nordøst til Rørvik i syd.  Grendehuset går fortsatt under navnet Skytterhuset, men det har også navnet Fjordgløtt.  Skytterhuset har fått et tilbygg som rommer sanitæranlegg og garderobe, og det er restaurert innvendig.  Vikene vel leier ut Skytterhuset til private begivenheter.

 

Vikene, 27. september 2017

Kåre Hovland